Etter å ha gledet oss over korte live-oppdatering under stafetten i NM av Theodor Karlsen, kommer han her med full racerapport fra helgen i Bryne.
Ungdommens supersprint
Da var det duket for en spennende og flott helg i Bryne. Det var supersprint, sprint og historiens første miksstafett som stod på programmet. Det var altså en innholdsrik helg vi hadde foran oss.
Jeg kan starte med å fortelle litt om mitt eget løp. Supersprint består av 350 meter svømming, 10km sykkel og 2,5 km løp. Før start var jeg som vanlig kjempespent. Vi snakker om kvalm-spent. Jeg gjennomførte mine vanlige skiftesonerutiner, og preppet min nye sykkel og resten av utstyret slik at det skulle bli full klaff i T1 og T2. Etter at sykler ble sjekket for bremser og vi ble gitt instrukser for sikkerhet, fikk vi fikk beskjed om å trekke ned i vannet og varme opp. Jeg kjente på nervøsiteten fortsatt, dette var sesongens første race, og etter en lang og grundig treningsperiode skulle dette bli spennende.
Der gikk startskuddet! Jeg hadde på forhånd en forventning om å ligge langt fremme på svømminga, og sånn gikk det også – men jeg ble fryktelig stiv etter 100 meter. Da kom de tankene som ikke skulle komme. Jeg lå ikke først på svømmingen, og jeg ble skuffa over egen prestasjon der og da. Jeg bestemte meg for å endre litt på svømme- og pusteteknikken for å se om det funka, men det gjorde det ikke. Innrømmer at det ble litt depp, men så snudde det. Jeg sluttet å tenke på de andre og konsentrerte meg om meg selv, og det begynte å gå fort og jeg tok innpå. Deilig! Erfaringen var at jeg må varme opp ute i vannet tidligere før start, og jeg må holde meg til svømmeteknikken selv om ikke alt går etter planen. Konsentrasjon om egne arbeidsoppgaver, ikke finn på noe nytt på raceday.
Da var det opp av vannet. Jeg hadde erfaringer fra i fjor på at jeg ble for treig opp av vannet og til T1, det forspranget jeg fikk på de bak meg på svømminga ble spist opp av at de tok meg igjen på vei bort til T1, spesielt i de konkurransene hvor det var en stykke fra vannet og til sykkelen. I og med at svømminga ikke ble slik den skulle, er jeg fornøyd med at transportetappen bort til T1 gikk etter planen.
Sykkeletappen fikk en dårlig start. På mountline så var det en som tryna foran meg så jeg måtte ut av skoene og da dro den sykkelgruppa jeg kunne tenkt meg å sykle med avgårde. Ny og uventet hendelse, og det hjalp ikke noe på humøret. Jeg ble syklende med ei gruppe som holdt noe lav fart, og da var det sånn at jeg måtte dra mye. Jeg var sliten og kald – det røynet på. Erfaringa ble at i supersprint er det utrolig viktig å komme seg raskt ut av T1 og sammen med ei rask gruppe slik at man sammen kan holde farten oppe.
Løp gikk ikke noe bedre. Jeg var så kald på føttene i T2 at jeg ikke kunne føle tærne mine. Skoene mine ville ikke på og det ble bare rot. Jeg var også blitt veldig kvalm. Selve løpingen gikk middels, litt etter halvveis så måtte jeg bare stoppe opp og spy. Før jeg fikk kastet opp så gikk det trått, men etter jeg fikk gjort meg ferdig så løp jeg så fort som jeg aldri har gjort før. Formen var det ikke noe å si på med andre ord. Jeg var heller ikke spesielt sliten når jeg kom i mål. Erfaring fra dette er at jeg skal være enda flinkere til å spise på morgenen det magen er vant med å spise, til tross for at hotellfrokost ofte er veldig fristende for en sulten triatlet på 15 år.
Det var mitt løp. Masse erfaringer, og sist helg fullførte jeg supersprint i Haugesund, og der gikk det nemlig mye bedre! Besøk gjerne vloggen min på youtube: Theodor Karlsen. Der har jeg nå lagt ut et vlogg fra Haugesund oppholdet.
NM miksstafett
På søndag var det klart for helgas store «event». Det var historiens første Norgesmesterskap i miksstafett. Trondheim stilte med et kjempesterkt lag og vi tilskuerne hadde trua. Det var 250 meter svømming, 6,5 km sykkel og 2 km løp pr etappe.
Først ute var Anne Grete. Hun hadde et fantastisk løp. Svømmingen var spesielt bra, hun lå lenge med Lotte og svømte. Sykkel var også kjempebra. Hun holdt inn til en 5 plass etter sykkel. Til slutt var det løping. Jeg tror jeg aldri har sett Anne Grete løpe så fort før. Det gikk unna!
Neste mann ut var selveste Henning. Henning hadde et punktert hjul på sprint som hindret han i å fullføre dagen før. Han var med andre ord revansjesugen og «fit for fight». Henning hadde en super svømme etappe. Han hentet inn 3 plasser og vi var nå på en 3 plass. Syklingen gikk også supert. Han tok innpå ledelsen. Henning var jo som vanlig utmerket på å løpe og gjorde et godt forarbeid for Solveig.
Da Solveig skulle starte var jeg veldig spent. Vi lå på 3. plass og jeg visste Solveig ville levere. Det gjorde hun også. Hun svømte bra, veldig bra faktisk. Skiftesonen gikk «smud» og hun var kjemperask på sykkel. Hun holdt også ut på løp og vi hadde en god ledelse på 4. laget.
Siste etappe var kjempespennende. Ankeretappen ble gjort av selveste Ole Alsos. Ole svømte som vanlig kjempebra. Vi var 1:40 bak andreplassen opp fra svømminga. Etter sykkel var vi bare 1:20 bak, Ole hadde kjørt inn på sykkel. Vetle fra Åsane hadde også kjørt inn og han var nå like bak. Dette var spennende! Vi supporterne heiet det vi kunne og jeg sto spent ved målgang. Vi hørte publikum heie og jeg ventet ved målgang for å se slutten. Vetle hadde løpt inn Ole på løp, surt. Men det stoppet det ikke fra å være en fantastisk flott og inspirerende dag. Jeg har tenkt å trene mye slik at jeg også kan bli med neste år.
Flott innsats!
Hilsen Theodor