Emil i godt driv langs Nidelva på Trondheim triatlon 2015. Foto: Gavin Gaudet
Det er trist å formidle at en i triatlonfamilien er omkommet.
Som følge av en møteulykke på sykkel i Holmenkollveien fredag 22.juli døde Emil Stakseth, 36 år gammel. Han hadde akkurat gjort ferdig bakkeintervallene sine.
Selv om Emil ikke var av den typen menneske som satte seg selv i sentrum av triatlonmiljøet, er det ingen tvil om at Emil følte en sterk tilknytning til både Trondheim triatlonklubb og triatlonmiljøet på Stjørdal. Vi lærte å kjenne Emil som et menneske fra øverste hylle. Han var et omtenksomt menneske med gode replikker. På denne måten bidro han til at treningene våre ble preget av latter og lett stemning. Følgene ble at treningene ble vel så mye en sosial sammenkomst som melkesyrefest.
Å trene mot et mål ga Emil mye glede. I år var Trondheim triatlon hovedmålet. Det overordnede målet i livet var familien. Emil hadde alltid med seg sin samboer Hege og datteren Emma på konkurranser.
Han viste triatlonsportens genuine glede. Emil var først og fremst en løper, dernest syklist, og til sist en svømmer. Idrettspotensialet var stort, men han var herlig avslappende (og noget distré). Fjorårets hovedmål var IM Haugesund, i tillegg til Trondheim triatlon. Han stilte svært godt fysisk forberedt i Haugesund, men planleggingen var ikke bedre enn at han i hui og hast kjøpte 1 – én – Northug sportsbar på Coop like før start. Denne skulle fungere som næring under hele konkurransen. Det sier seg selv at det ble i det minste laget og med de konsekvenser det måtte få så ble veien mot målet lang. Emil selv var strålende fornøyd og humret av det hele. Han hadde oppnådd målet sitt. Og i målområdet ventet kjæresten og datteren på helten sin.
Denne historien forteller mye om hvorfor vi er så glade i sporten vår. Og at til syvende og sist er det gleden og de gode historiene som sitter igjen.
Ann-Kristin Lien
på vegne av triatlonmiljøet i Stjørdal og i Trondheim triatlonklubb