Nå var det supersprint på Bytri i Tønsberg som sto for tur. Planen var at det skulle (som alltid) være 400 meter svømming, 10 km sykkel og 2,5 km løp.
Jeg var med på Bytri i fjor også, og det er et morsomt triatlon midt i byen, hvor det i år ble arrangert Europacup rett før konkurransen vår. Det var spesielt kult å se Iden, Stornes og resten av det norske landslaget og verdenseliten eliten konkurrere. For en fart de hadde! Motivasjonen til å sette i gang på egen distanse ble bare større og større der jeg så de fyke forbi.
Svømmingen ble erstattet av 150 meter løping på grunn av mye regnvær, kloakken var oversvømt og vannkvaliteten var for dårlig til at vi fikk svømme i kanalen. Det var litt synd fordi svømminga er der jeg hevder meg best i forhold til det andre, men man må bare tilpasse seg. “Svømmingen” gikk helt supert, og jeg ble naturlig nok ikke så sliten som en ordinær svømmeetappe. Skiftesonen gikk jo ultra fort siden jeg ikke hadde våtdrakt. Det var en som krasjet i meg (kan vel ikke kalles en krasj, men han kjørte på meg), så strikken som holdt opp sykkelskoen min røyk. Heldigvis for meg så hadde jeg øvd på det så jeg mistet ikke noe særlig tid på det.
Syklingen kom jeg meg raskt ut på, og kom med i en bra trio. Vi rullet og draftet kjempebra og samarbeidet supert, så ganske så raskt tok vi igjen gruppa foran. Vi hadde et vendepunkt i enden av løypa, og i den svingen dro jeg i fra og ingen fulgte. Jeg fikk fort et forsprang og ble liggende alene. Jeg hadde mitt livs beste idrettsøyeblikk under syklingen. Jeg følte det gikk veldig fort og jeg kunne bare mate på uten å få syre, det var en fantastisk følelse. Jeg hadde nå et godt forsprang til de bak meg og det var fint. Etter løpet fant jeg ut at det faktisk stemte det at jeg hadde syklet ganske for, det viste seg at jeg var kun 30-40 sek unna beste tid på sykkel.
Løpingen gikk ikke så sykt fort, men jeg har aldri gjennomført løpinga så fort før. Jeg tok igjen to-tre stykker i starten (og det er første gang i et triatlon) og løp relativt fort. Snittfarten min var på 4:29 på kilometeren. Det er nesten ett minutt raskere enn i Kristiansand (Triquart), så jeg får fortsette med å øve på å bli en bedre løper til neste år. Det er en sykt moro løype, den går midt i sentrum med bratte oppoverbakke mellom husene, kjappe nedoverbakker og en del svinger. Jeg anbefaler den til alle.
Erfaringene jeg fikk var nyttige. Det var mye av de samme erfaringene som tidligere konkurranser denne sesongen, og jeg lærte mye nå også. Noe jeg tenkte veldig mye på etter løpet, var at jeg har ikke har syklet eller løpt så fort før, og det tror jeg skyldes at jeg aldri har vært så “lite sliten” før. Det tror jeg gjorde at jeg faktisk bare var 30-40 sek unna beste tid på sykkel. Og at jeg aldri hadde løpt så fort før. Konklusjonen min er at jeg må trene masse svømming og kondisjon, slik at jeg ikke blir så sliten ut på sykkel og løp. Dette ga meg en kjempe motivasjon mest på svømmingen, men også veldig på løpingen. Jeg sitter altså igjen med bare positive følelser.